"Om kunsten å samtale"

Dette utdraget er skrevet av essayets far, altså Michel de Montaigne.



Denne teksten handler om hvor mye det betyr å kunne føre en samtale. Hvor lærerikt og kjekt det er å kunne snakke å høyre hva andre sier. Han forteller også at han har svært lett får å begynne en samtale eller diskusjon men andre mennesker. En samtale er mye viktigere for han enn bøker.
Michel de Montaigne virker som en mann som er kjempe taknemlig får at han har fått gaven til og snakke å høre. Dette tror jeg ikke så mangen tenker over før de eventuelt mister taleevnen eller hørselen.